16. oktober er Verdens matvaredag. Denne dagen skal skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle. Retten til mat er en menneskerettighet.

FAO

FNs organisasjon for ernæring og landbruk - Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) ble stiftet 16.oktober 1945. Verdens matvaredag markeres derfor på denne dagen hvert år.

I følge FAO er 821 millioner mennesker rammet av sult, det vil si rundt 13 prosent av verdens befolkning. I tillegg opplever 2 milliarder mennesker perioder med manglende matsikkerhet (FAO, 2018).

Sult har mange indirekte effekter som videre vil ha negativ påvirkning på utviklingen i et land, både økonomisk og sosialt. En løsning på sultproblemet vil derfor bidra til å sikre fred og stabilitet.

FNs bærekraftsmål nummer 2 (Zero Hunger) innebærer å: “utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk”, ønsket vil derfor være større investeringer i det bærekraftige landbruket og i å styrke småskalabønders posisjon i samfunnet (FN-SAMBANDET, 2018).

Sult

Selv om andelen av underernærte personer har gått kraftig ned siden 1990, lider mange fremdeles av kronisk sult. I følge FN har verden hatt en enorm fremgang når det gjelder reduksjon av fattigdom, men ikke lykkes like godt med sultutfordringene.

Feilernæring: defineres som en tilstand der kroppen er svekket slik at den ikke kan utvikle seg og opprettholde naturlige funksjoner, som å gjennomføre graviditet, amme, utføre fysisk arbeid samt motstå og bli frisk etter sykdom. Feilernæring dekker over mange ulike tilstander: fra å være faretruende tynn, veksthemning og/eller mangel på vitaminer og mineraler, til å være overvektig.

Underernæring: defineres som en tilstand hvor mennesker ikke får nok mat (kalorier, vitaminer og proteiner).

Både feil- og underenæring kan føre til veksthemming. 155 millioner barn under 5 år er rammet av veksthemming, som betyr at de er for korte i forhold til alderen sin. Samtidig har 55 millioner barn for lav vekt i forhold til alderen sin.  Personer med veksthemming har problemer med å lære, dårlig helse, og vanskelig for å utføre arbeid. 

Hungersnød: Det er tre kriterier før det kan erklæres hungersnød i et land:

- Minst 20 prosent av husstandene har ekstrem mangel på matvarer og har vanskelig for å klare seg selv

- Det er flere enn 30 prosent som lider av akutt underernæring

- Dødeligheten må være høyere enn 2 dødsfall per 10 000 per dag

Matsikkerhet // Mattrygghet

Matsikkerhet blir ofte forvekslet med matrygghet som er noe litt annet. Matrygghet handler om at maten skal være trygg å spise. Maten skal være fri for mikroorganismer, miljøgifter eller fremmedlegemer som gjør oss syke. Alle ledd i verdikjeden må ta ansvar for at mat og drikke skal være trygge for oss, ved å ha gode systemer og rutiner for å redusere risiko. Et omfattende regelverk setter krav til håndtering, bearbeiding, samt lagring og salg av næringsmidler (Regjeringen, 2018).

Matsikkerhet definert av FN:

• Er å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv.

• Det handler både om hvor mye mat som er tilgjengelig i et samfunn og i hvilken grad mennesker har tilgang til den.

• En husholdning har matsikkerhet dersom ingen går sultne eller lever i frykt for kronisk sult.

Naturkatastrofer, konflikter og krig er i dag hovedårsakene til sult og utgjør de største truslene mot matsikkerhet.

Hovedvekten av verdens fattige bor på landsbygda og er avhengig av landbruk som sitt levebrød. Landbruk er den største arbeidsgiveren i verden og gir livsgrunnlag for 40 prosent av dagens befolkning.

Klima

Klimaendringer øker risikoen for sult fordi det blir vanskeligere å dyrke mat. Endringer i nedbør og temperatur fører til at flere mennesker vil oppleve redusert matvaresikkerhet. Klimaendringer fører til mer ekstremvær som flom og tørke som igjen påvirker avlingene.

Det betyr at løsningen på sultproblemet i stor grad er politisk. Dersom vi klarer å stoppe konflikter og bremse klimaendringene vil dette ha en positiv innvirkning på mattilgangen. Samtidig må det investeres i teknologi og kunnskap i landbruk i fattige land slik at bøndene kan tilpasse seg klimaendringene og få mest mulig ut av avlingene sine (FN - SAMBANDET, 2018).

Flere av FNs organisasjoner jobber spesifikt med akkurat dette, blant annet FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og FNs matvareprogram (WFP).

For å oppnå målet om Zero Hunger er det 3 ting vi ifølge FAO bør fokusere på:

• Mindre matsvinn

• Støtte våre lokale matprodusenter

• Tilpasse oss en sunnere og mer bærekraftig diett

Våre valg i matveien har en betydning. Maten på tallerken kan ha stor miljøpåvirkning, i tillegg til hvor mye som havner i søpla.

Alle har en rolle i kampen mot sult i verden, men land, organisasjoner og folk må samarbeide for å nå målet.

Det er mange arrangementer rundt om i verden i dag og Verdens matvaredag er en av de mest populære FN - dagene.

Sjekk ut linker for mer informasjon:

FAO, http://www.fao.org/world-food-day

FN - SAMBANDET, https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdens-matvaredag

Regjeringen, https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/mat/innsikt/matsikkerhet/id2357158/

Skrevet av Maria Di Lorenzo