De "nye" klærne er gamle

Natur og Miljø
Skrevet av Maria Di Lorenzo

Gjenbruket, sykunnskapene, antall bevisste forbrukere, bærekraftige materialer og ikke minst kunnskapen øker blant befolkningen. Som forbrukere har vi et valg og en stemme. Press kan skape endring - hva kan du gjøre?

Tenker vi på hvem som har laget klærne våre, arbeidsforholdene, forbruket vårt og innvirkningen hele prosessen har på miljøet blir det for vår del vanskelig å bære klærne med samme stolthet.

Ved å bruke klærne dobbelt så lenge, kjøpe brukt, være mer opptatt av bærende materialer, sjekke merkelappen, bli bevisst på hvilke produsenter som har åpne lister og handle mindre blir stoltheten og kanskje uttrykket enda litt bedre til slutt.

Bruk klærne dobbelt så lenge.

Ved å gjøre akkurat dette kan du i stor grad redusere miljøpåvirkningen din. Ifølge svensk forskning vil du redusere CO2 - avtrykket ditt med hele 49 %.

Tekstilfibre

Det finnes nemlig muligheter for å skape en bærekraftig sirkulær motebransje. Et alternativ er å bruke biobaserte fibre som ull, bomull og viskose, der hovedmaterialet er en del av den naturlige karbonsyklusen, men helt avhengig av en bærekraftig produksjon.

Det er også flere markedsalternativer for sirkularitet som bruktbutikker, reparasjonstjenester og redesign av hele tekstiler. Plagg kan også strimles og resirkuleres til fibre og brukes til grovere stoffer eller andre produkter enn tekstiler, f.eks. isolasjon eller kompositter (Environmental assessment of Swedish clothing consumption - six garments, sustainable futures, 2019).

Når man ser på klimagassutslippene alene, fra en tekstilråvare lages til klærne ender som søppel, så kommer ca 80% av klimagassutslippene, fra nettopp produksjonsfasen. I følge FN-organet UNCTAD slipper næringen ut mer drivhusgasser enn flytrafikk og sjøfart til sammen. Det er derfor vi må sørge for at vi bruker de tekstilene vi allerede har, mye mer. ⠀

Det betyr likevel ikke at vi kan glemme påvirkningen flytrafikken har. Ifølge Borgar Aamaas, seniorforsker ved Cicero er det kun rundt 20 prosent av befolkningen som har flydd. “ Om vi skulle sett på nordmenns utslipp, vil flyreisene ha større vekt enn klærne”.

Å få tekstiler til å leve lenger og bli brukt mange ganger er likevel ett av de viktigste klima- og miljøtiltakene vi har for å redusere den negative miljøpåvirkningen fra tekstilindustrien. Vi forbrukere må gjøre vårt og kjedene og produsentene må gjøre sitt.

Hva kan du gjøre?

(tips hentet fra Framtiden i våre hender)

1. Reduser forbruket av nye klær når du kan. Kjøp færre plagg, og sats på kvalitet for å spare klimaet og miljøet.

2. Gi bort, bytt og kjøp brukt. Ikke la klær som du ikke bruker fylle opp skapene dine. Gi dem nytt liv ved å selge eller gi dem bort.

3. Reparer, sy om og lapp når du kan. Gi favorittklærne du har brukt mye nytt liv ved å reparere selv eller finn en skredder som kan ta jobben.

4. Reduser klesvaskingen. Å vaske klærne før det er strengt tatt nødvendig avkorter levetiden: Tekstilfibre slites og farger blekes av vask, tørking og stryking. Heng klærne til utlufting, vask av enkeltflekker med klut når det er mulig og tørk klærne utendørs når du kan.

5. Velg naturfiber og norsk ull. Unngå syntetiske materialer når du kan. De bidrar til utslipp av mikroplast ved vask og bruk. Lin og økologisk dyrket bomull er gode materialer. Mellomlag i norsk ull er et godt miljøvalg og god utnyttelse av ressursene siden en del av ulla fra norske sauer destrueres.

6. Ikke kast ødelagte og slitte klær! Gi også ødelagte og slitte klær til gjenbruksbutikker. Klær som ikke kan gjenbrukes, kan ombrukes, redesignes eller få et nytt liv som noe helt annet ved at materialene gjenvinnes.

Hvilke grenser har du satt deg for eget forbruk?

Foto: Canva

Generelt forbruk

Ifølge Miljødirektoratet har liberalisering av verdenshandelen ført til stor vekst i produksjonen av varer og tjenester. I vår del av verden har forbruket økt jevnt i takt med inntektsnivå og levestandard. Det har gitt økt velferd, men bidrar også til mer transport, mer forbruk av ressurser, større belastninger på det biologiske mangfoldet og høyere utslipp av forurensende stoffer og klimagasser. Mye av den forurensende industrien har også blitt flyttet til land med mindre strenge utslippskrav.

Konsekvenser

Hele verden rammes av klimaendringer, men endringene varierer mye. FNs klimapanel viser at mennesker og dyr over hele verden allerede er påvirket. Klimaendringene kan ha konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer (Miljødirektoratet, 2019). 

REDUCE-REMAKE-REUSE-RECYCLE-REPAIR
Maria Di Lorenzo
Forrige

Syltede agurker
Neste

Verdens matvaredag #ZeroHunger