Ideen om Menskoppen
Med Menskoppen for et bærekraftig samfunn
Av Marie M. Michaelsen
Omgitt av turkisblå strender med kritthvit sand og palmer innså jeg at paradiset jeg befant meg i er truet. Å svømme i labyrint rundt all plasten som fløt i vannet, var ikke slik jeg hadde sett for meg disse tropiske strendene. Jeg fikk plasten med andre ord kvelende om strupen. Om jeg ønsker å se en endring i samfunnet, tenkte jeg, må jeg også være denne endringen og ta saken i egne hender. For det er som Emma Watson sier: If not me, who? If not now, when?
Opprydning på en av strendene i Uluwatu der jeg observerte nye mengder søppel hver dag.
Ideen om Menskoppen
Etter å ha reist rundt i Østen og sett all plastforurensningen både på land og i vann, toppet det hele seg da jeg kom til Bali. Det var da ideen om Menskoppen oppstod. Å observere all denne forurensningen og forsøplingen gjorde at jeg begynte å reflektere over viktigheten av å endre forbruksvanene våre. For å kunne endre disse destruktive vanene, bestemte jeg meg for at jeg ville bidra til å gjøre miljøvennlige produkter mer tilgjengelig. Etter refleksjon over eget forbruk kom jeg frem til at den forbruksvaren som har vært mest mind-blowing for meg når det gjelder å leve mer miljøvennlig, er nettopp menskopp.
Bind og tamponger har lenge vært de eneste alternativene for menstruerende kvinner, og det har blitt mer og mer tydelig at det er mye forbrukerne ikke vet om sanitetsproduktene de kjøper. Jeg var også en av dem. Og hvem vil vel høre om de negative sidene ved produktene de er avhengige av og som man misliker likevel? Menskoppen som bedrift er ikke bare bygget på et ønske om et bedre alternativ for helse og miljø. Det går dypere enn det. Det handler om livsstil. Hvilken måte vil vi leve på?
På Bali under etableringen av Menskoppen som bedrift.
For dem som er ukjent med menskopp som produkt, er det altså et gjenbrukbart alternativ til bind og tamponger. Det er rett og slett en kopp som samler opp menstruasjonsblodet, i stedet for å absorbere det slik bind og tamponger gjør. Det gjør at du kan ha koppen inne i opptil 12 timer før du bør rense den. En tampong bør helst skiftes hver fjerde time. Det er ikke nødvendigvis fordi den er full av blod, men fordi den begynner å råtne i kroppen. Ettersom en tampong er absorberende, samler den ikke bare opp blodet, men den trekker også til seg all væske i skjeden. Dette forstyrrer balansen og øker risiko for infeksjoner.
Menskoppen derimot renser menstruasjonen opp på en mer naturlig måte. Den er laget av medisinsk silikon og forstyrrer derfor ikke underlivets naturlige balanse.
Du kan lese mer om menskopp og helse her
500 år nedbrytningstid
Det som er dårlig for helsa, er ofte også dårlig for miljøet. I produksjon av bind og tamponger blir det ofte brukt store mengder skadelige kjemikalier, klorin, sprøytemidler, insektmidler, blekemiddel og parfyme. Dette er selvfølgelig svært irriterende for underlivet, men også veldig destruktivt for miljøet. De kjemiske innsekts- og plantevernmidlene ødelegger biologisk mangfold, og det kan føre til dødelig forgiftning hos bomullsarbeiderne.
Det er også en annen stor miljøbelastende problemstilling å ta stilling til. En gjennomsnittskvinne bruker så mye som 11-12.000 engangsprodukter i løpet av livet, og det skaper haugevis av avfall som ikke kan gjenvinnes. Menstruasjonsprodukter er også årsaken til omtrent 75% av tette rør, og etter flere store strandopprydninger har det blitt målt at menstruasjonsprodukter er nummer fem på listen av de mest vanlige produktene av plastforsøpling i havet. Produktene som kommer på avveie, kan bruke så mye som 500 år å bryte ned, og selv da forsvinner det ikke nødvendigvis helt. Det er med andre ord ingen tvil om at bind og tamponger har blitt den store elefanten i rommet.
Menstruasjonsprodukter er nummer fem på listen av de mest vanlige produktene av plastforsøpling i havet. Ved å bruke menskopp sparer hver kvinne miljøet for 11-12.000 engangsprodukter.
Du kan lese mer om menskopp og miljø her
Ingen ny oppfinnelse
Media avdekker stadig flere problemstillinger når det gjelder forurensning av klima og miljø. Et område som ikke har fått mye oppmerksomhet ennå, er nettopp bind og tamponger.
Det er nok flere grunner til at dette ikke har blitt diskutert så mye ennå, og en av dem er at vi lenge ikke har hatt tilgang til andre og bedre produkter.
Spinnvilt tenker du? Hvorfor i alle dager har vi ikke tatt i bruk menskopper tidligere? Jeg har selv forundret meg over hvorfor menskopp er et såpass ukjent produkt i et fremtidsrettet land som Norge. Menskoppen er nemlig heller ingen ny oppfinnelse. De første menskoppene ble oppfunnet på 1800-tallet, og den første fabrikkproduserte menskoppen kom på slutten av 1930-tallet. Jeg tror at grunnen til at det fremdeles er et såpass ukjent produkt er fordi handel i dag er bygget på masse- og mersalg, og derfor har konvensjonelle produkter som bind og tamponger hatt mest makt på markedet.
“Hvorfor selger du et produkt som varer i 10 år?”
Jeg har fått høre flere ganger at det ikke er særlig lurt å selge et produkt som varer i 10 år, fordi det da naturligvis ikke er lett å pushe mer salg på eksisterende kunder. Det er nettopp denne innstillingen jeg ønsker å kjempe imot. Mitt ønske er at du som forbruker ikke skal bli lurt til å kjøpe stadig flere ting du ikke trenger eller som fort går i stykker. Før i tiden kjøpte man ting som faktisk holdt i mange år, men i dag er levetiden på tingene mye kortere.
Tenk på nylonstrømpene som før holdt i årevis, men som nå fort kan rakne allerede første gang man tar dem på seg. Dette er fordi folk vil tjene penger på bruk-og-kast-mentaliteten. Hvis man selger ting som varer i evigheter får man jo ikke solgt noe nytt. Vel, dette er ikke en industri og kjøpekultur jeg støtter, og derfor vil jeg fremme produkter som faktisk varer. Jeg tror på en rettferdig og bærekraftig handel - for kunden og for miljøet.
En idé som utviklet seg til flere samfunnsengasjement
Siden jeg startet denne bedriften i 2018, har jeg også kommet over flere andre dilemmaer og viktige problemstillinger. En av dem er likestilling. For eksempel blir mensprodukter i dag regnet som luksusvarer og har derfor full moms på 25%. Det er over det dobbelte av hva det er for kinobilletter. Hvorfor skal staten tjene penger på at vi har mensen? Er det virkelig rettferdig at disse produktene som vi er så avhengige av for å fungere i jobb og hverdag, skal regnes som “ikke-essensielle” produkter?
Som en kvinnelig gründer har jeg underveis også kommet over likestillings-temaet når det gjelder kvinner i arbeid. Det er fremdeles altfor få kvinnelige gründere og næringslivsledere. Å jobbe som selvstendig næringsdrivende er tøft, men samtidig utrolig givende. Vi må motivere kvinner til å satse mer. Uavhengighet har stått sentralt i bedriften min siden begynnelsen. Det har vært veldig motiverende å se at det er mulig å bygge opp noe på egenhånd uten å være avhengig av investorer eller å ta opp lån. Her kommer vi tilbake til det med livsstil og hvilken måte vi vil leve på.
Bedriften er altså bygget på en dypere mening. Å ta tilbake kontrollen og følge sine hjertesaker. Med menskopp kan du få kontroll over mensen, i motsetning til at den har kontroll over deg. Den bidrar til at du får mer frihet til å leve et aktivt og givende liv uforstyrret av mensen. Samtidig bidrar den til å vise at vi kan kontrollere hvilken retning miljøutfordringene tar.
Besøk www.menskoppen.no for å lese mer om produktet og alle fordelene det bringer.