Gresskar har mange bruksområder, ikke minst i mat. En næringsrik frukt med høyt innhold av blant annet vitamin A. Du kan dyrke selv eller kjøpe av lokale produsenter i sesong. Gresskargnocchi er et av mange forslag til hva du kan lage av denne allsidige høstnytelsen. Flere eksempler på bruk av gresskar finner du nederst på siden. Hva med en deilig gresskarpai eller kake?

Oktober er høysesong for gresskar i Norge. Det finnes ulike typer gresskar med varierende bruksområder. Det skilles mellom matgresskar og pyntegresskar. Halloween er en tradisjon som har slått rot i Norge, og det har ført til en stadig større gresskarproduksjon her til lands. I dag produseres det omtrent 200 000 Halloween-gresskar årlig for salg i norske dagligvarebutikker, og vi er faktisk så godt som selvforsynte, ifølge norskmat.no

Gresskar kan dyrkes over hele verden, bortsett fra Antarktis. Så du kan selv dyrke gresskar i hagen. Det finnes hele 700 sorter med gresskar, men de vanligste spiselige er Hokkaido, Grey, Butternut, Muskat og Tiger Cross.

Grunnet høyt vanninnhold og mild smak kan gresskaret brukes til så mangt. I kaker, supper, paier, salater, som gnocchi osv. Frøene kan også brukes, de kan ristes, brukes i gjærbakst eller i frokostblandingen.

Selv om oktober er høysesong for gresskar er det ingenting i veien for å bruke de utover høsten og vinteren. De har en lang holdbarhet (flere måneder) ved lagring på et tørt og svalt sted mellom 10 - 16 grader.

Næringsinnhold

Gresskar har et høyt innhold av vitamin A. I tillegg er den kalorifattig, rik på kostfiber og kilde til kalium. Generelt i grønnsaker og frukt representerer ulike farger ulike næringstoffer og kan derfor være en enkel måte å sikre seg et mangfold på. Dette gjelder også gresskaret. Jo kraftigere farge det har, desto mer innhold av antioksidanter.

Vitamin A

Et fettløselig vitamin, som betyr at det lagres i kroppen ved overskudd. I motsetning til vannløselige vitaminer der overskuddet skilles ut med urinen. Hvilke vitaminer og hvor mye det er av dem i ulike matvarer og drikker kan du finne i Matvaretabellen.

Vitamin A er en betegnelse på flere forbindelser som du finner i kosten som retinol, retinolester (animalsk) eller som provitamin A karotenoider (plantebasert). Korotener er en gruppe på over 600 forskjellige stoffer i planter hvor noen kan omdannes til vitmain A i kroppen.

Mangel på vitamin A er sjelden i Norge grunnet et oftest variert kosthold. Gode kilder er:

Som retinol og retinolester: lever, leverpostei, fet fisk, egg, helmelk, smør og ost.
Som provitamin A karotenoider: i mørkegrønne bladgrønnsaker (brokkoli, spinat, grønnkål) og i oransje - og rødfarget frukt og grønnsaker (paprika, gulrot, gresskar).
Tran er en viktig kilde til vitamin A.

Dette vitaminet er viktig for synet, huden, slimhinner, fosterutvikling, vekst og immunsystemet. Altså viktig gjennom hele livet, for vekst og vedlikehold. Gravide bør være oppmerksomme på at de verken skal ha for mye eller for lite av dette vitaminet. For mer informasjon om blant annet daglig inntak, graviditet, for mye eller for lite vitamin A, sjekk her: https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer/vitamin-a