Dampede blåskjell med fløte og grønnkål
Blåskjell er virkelig en herlig delikatesse fra havet! Dette smakfulle, milde sjømatvalget kommer fra kystnære farvann, der de henger fast på undervannsoverflater og filtrerer sjøvann for å finne maten sin. De er ikke bare gode på smak, men også rike på jod, selen, omega-3-fettsyrer, proteiner og vitamin B12, blant annet (Matvaretabellen, 2025) – snakk om et ernæringsmessig kraftverk! Perfekte for både en koselig hverdagsmiddag eller festlige anledninger og la oss ikke glemme den deilige kraften de etterlater seg! Når du har tilberedt blåskjell et par ganger, vil det bli en av de raskeste middagene du kan lage. Blåskjell kjøpt i butikken er alltid trygge å spise, men om du plukker selv er det viktig å sjekke blåskjellvarselet på mattilsynet.no.
Bærekraft
Blåskjell er mer enn en delikatesse; de er en bærekraftig matvare med lavt miljøfotavtrykk. Som filterfisk bidrar de til å rense havvannet som nevnt, samtidig som de gir næring til andre arter og opprettholder det biologiske mangfoldet i havet. De krever lite hensyn når det gjelder fôr, noe som gjør dem til et miljøvennlig valg for både forbrukere og produsenter. Ifølge Havforskningsinstituttet spiser europeere mer blåskjell enn laks.
Blåskjelloppdrett er en form for bærekraftig matproduksjon. Skjellene får ikke tilført fôr, men lever av alger fra lavere nivåer i næringskjeden. De trenger heller ikke medisin. Etter omtrent to år er blåskjellet klart for høsting og har da en størrelse på mellom 5 og 7 cm og veier rundt 10 g.
Blåskjell er en global delikatesse som finnes mange steder i verden. Kina er den største produsenten, mens Spania fører an i Europa. I Norge har vi for tiden kun et begrenset, småskala oppdrett av blåskjell. Forskning peker på store muligheter for oppdrett av norsk blåskjell, ettersom det finnes rikelig med areal og gunstige forhold. Fremtidige utfordringer inkluderer å få nok kunnskap om bæreevnen i de ulike områdene og betydelige utfordringer må løses før denne næringen blir økonomisk bærekraftig, til tross for at vi produksjonsmessig har det største potensialet i Europa.(Havforskningsinstituttet, 2024).
Ifølge WWF blir skjellene ofte plukket for hånd. De oppdrettes på bunnen eller flytende substrat, hvor ville blåskjell fester seg til kunstige bøyestrekk som er plassert ut i fjordene. Dette sikrer at havområdene forblir urørte (WWF).
HVITVINSDAMPEDE BLÅSKJELL MED FLØTE, GRØNNKÅL OG URTER
4 personer
Oppskriften er lett å doble eller halvere.
Ingredienser:
2 kg blåskjell
2 ss olivenolje
2 ss smør
4 sjalottløk eller 1 stor gul løk, finhakket
3 hvitløksfedd, finhakket
1 rød chili / chiliflakes, kan sløyfes
Forslag grønnsaker: gulrot, sellerirot, purre, kålrot, små terninger
3 dl hvitvin eller øl (god eplejuice)
3 dl fløte
ca 100 g grønnkål (andre bladgrønnsaker)
Sitron
Salt + pepper
Ferske urter: persille, gressløk, dill, finhakket
Sånn gjør du:
Legg blåskjellene i kaldt vann i vasken og skrubb dem forsiktig med en stiv børste. Kast skjell som ikke lukker seg når du banker lett på dem, samt skadde skjell. Alle skjell som skal konsumeres må være hele og lukkede før tilberedning.
Surr finhakket sjalottløk og hvitløk i en blanding av olivenolje og smør i en varm kjele, til løken blir blank.
Tilsett eventuelle grønnsaker og la det surre i omtrent 5 minutter på middels varme.
Deretter tilsetter du blåskjellene sammen med hvitvin eller øl og grønnkålen, setter på lokk og damper til skjellene åpner seg. Det kan være lurt å vende på blåskjellene etter 2 minutter og så dekke til igjen. Dampingen skjer raskt.
Kast de skjellene som ikke har åpnet seg.
Tilsett fløte og juster smaken med salt og pepper, men vær forsiktig med saltet da blåskjellene allerede har en naturlig salt smak.
Skvis over sitron og pynt med friske urter. Her toppet jeg også med tørket trøffeltang fra Lofoten Seaweed.
Server med godt brød eller pommes frites ved siden av.
Putt kraften i fryseren, hvis det blir noe til overs. Perfekt til en deilig fiskesuppe senere.
Jeg prøvde også å toppe retten med trøffeltang, som er perfekt til fløtebaserte retter. Neste gang skal jeg blande det inn i smøret. Det blir spennende!
Håper det smaker!
Kilder:
Matvaretabellen, Mattilsynet. (u.å). Innhold i blåskjell, dampet. Hentet fra https://www.matvaretabellen.no/blaskjell-dampet/
Havforskningsinstituttet. (2024). Tema blåskjell. Hentet fra https://www.hi.no/hi/temasider/arter/blaskjell
WWF. (u.å). Sjømatguiden, blåskjell. Hentet fra https://www.wwf.no/sj%C3%B8matguiden/bl%C3%A5skjell